Det er mandag, klokka er 10.00, de gule vestene er på og atten spente barn står klare i rekke. En arena som bugner av sanseinntrykk og opplevelser venter der på den andre siden av porten. -Vi skal på tur til fjellet vårt!
Hånd i hånd går vi av sted og det er ikke lange biten vi har gått før både barnehagens og trafikkens støy legger seg. Både små og store skuldre er liksom litt lavere i det vi når stien bort til fjellet. Nettopp dette med mindre støy og større rom for dialog med pedagogene har vært lagt til grunn for at barns språk utvikler seg bedre i naturen. (Ophelia Achton til barnehageforum). Ved å oppsøke naturen får vi en pause fra støyen og alle forstyrrelsene vi kan finne inne i barnehagen. Vi er liksom sammen på nye måter, med andre impulser, en annen bevegelse og med en masse førstehåndserfaringer.
-Se hva jeg fant! Fireåringen holder et løv i hånden som lyser varmt i gult og oransje. -Det er et høstløv! Det har skiftet farge! Den ansatte bekrefter det barnet sier med entusiasme i stemmen, hun er tydelig interessert og til stede. Flere andre kommer til og alle finner de sine egne høstløv forskjellige sjatteringer og samtalen dreier seg rundt farger, forandringer, former og størrelser; alt mens sansene tas i bruk. Små øyne som ser, fingre som føler og neser som lukter. Ikke lenge etterpå er det små ører på jobb; vi hører nemlig hakkespetten som hakker i en hul trestamme høyt der oppe! En ansatt har fått øye på hvor den sitter, vi peker og leter før alle til slutt har fått øye på den, svart, hvit og rød og et langt nebb som hakker i stammen. -Kom! Kjenn på stammen, hvisker den ansatte mens hun legger kinnet og øret inntil treet der den fjærkledte jobber. Små øyne lyser opp når de kjenner vibrasjonene og hører de hule dunkene i trestammen. Kanskje lager den hus til barna sine? Kanskje den hakker etter mat?
Alt dette er felles opplevelser som knytter oss sammen, som gjør samtalene spennende og som inspirerer til lek. Det er lek som preger resten av turen, vi er fugler; mamma-fugler, pappa-fugler og baby-fugler, og det er mye å gjøre, mye å avklare og mye som skal diskuteres. Slik erfarer vi og øver oss på språket, trener og lærer, helt lystbetont og indre motivert, med lave skuldre og gule vester.
