«Så lytter jeg liksom på hjertet ditt, og du må bare ligge rolig, fordi du er syk liksom», forklarer ei jente på 3 år, mens jeg står og observerer lege/pasient-lek i full blomstring.
«Jeg har vondt her», sier pasienten og peker mot magen sin. Hun ligger helt rolig akkurat som hun har fått beskjed om av «legen» med lang hvit frakk og munnbind. De smiler til hverandre og «legen» legger stetoskopet sitt ned på magen til pasienten. «Har du spist mye godterier?», spør «legen». «Ja» sier pasienten og ler.
Jeg er nå vitne til to barna som leker, kommuniserer, lytter og lærer gjennom samspill og prosesser med hverandre. De er nysgjerrige og utforsker rommet, hverandre og materialene de har til rådighet.
I rammeplanen for barnehagen står det: «I barnehagen skal barna oppleve et stimulerende miljø som støtter opp om deres lyst til å leke, utforske, lære og mestre. Barnehagen skal introdusere nye situasjoner, temaer, fenomener, materialer og redskaper som bidrar til meningsfull samhandling» (Utdanningsdirektoratet, 2017, s. 22). Her legger rammeplanen frem at pedagogene skal tilrettelegge et læringsmiljø for barna, basert på deres lyst og medvirkning, og at læringsmiljøet kan inkludere det fysiske miljøet i barnehagen.
Rammeplanen sier også at «personalet i barnehagen skal være oppmerksomme på barnas interesser og engasjement, og legge til rette for læring i ulike situasjoner og aktiviteter» (Utdanningsdirektoratet, 2017, s. 22). Dette målet sier noe om barns læring og hvordan vi som pedagoger kan legge til rette for dette, basert på barnas interesser.
Barns medvirkning
Hva er barna opptatt av? Hva legger personalet i barns medvirkning? Tar vi barnas interesser og opplevelser på alvor? Dette er spørsmål vi hele tiden må drøfte og evaluere sammen i personalgruppa. Et av målene med barns medvirkning er at barna skal få oppleve at de har innflytelse på det som skjer i barnehagehverdagen. Vi i Gudevold barnehage er veldig opptatt av barns medvirkning, og ser viktigheten av dette i utformingen av rommene våre og læringsmiljøet. Vi observerte at barna hadde behov for rollelek og at de var interessert i sykehus. Derfor laget vi et sykehus!
Noen av barna var spesielt opptatt av jungeldyr, så vi delte av rommet og lagde en «jungel». Barna legger sporene og vi fanger dem opp og bygger videre på det. Vi introduserte de for ulike dyr via bøker og Google. Vi så på dokumentarer om jungeldyr og hadde mange gode samtaler rundt dyr som finnes i jungelen. Nå har «jungelen» vår blitt et levende miljø for barna, som inspirerer til god og selvstendig lek. Vi har tilført magi i leken gjennom rommet.
Det er først når pedagogene lytter til barnas tanker og observerer deres handlinger at de kan skape et meningsfylt miljø. Et miljø som både vekker barnas undring og ønske om å søke kunnskap i dialog med hverandre. Det å være aktivt lyttende er en forutsetning for at barna skal kunne medvirke i utformingen av sitt eget læringsmiljø i rommet.
Barnet
Barsotti (1998) skriver om et helhetssyn på det rike barnet, hvor barnet blir sett og forstått som et aktivt, kompetent og ressurssterkt individ fra fødselen av. Et kompetent barn, med egen lyst og kraft til å lære, vokse og utvikle seg. Hun mener mennesker blir født med muligheter til mange ulike uttrykk, og uttrykksmåtene og evnene blandes og blir avhengige av hverandre i en større helhet.
«Det man hører glemmer man, det man ser husker man, det man gjør forstår man» – Loris Malaguzzi
De voksne
Vi skal veiledede, lytte, inspirere og motivere barna til utforsking og læring. Vi skal tilrettelegge for det fysiske miljøet, og være aktive voksne som er til stede med hele seg. Det betyr at vi hele tiden må være påskrudd, og være både fysisk og psykisk til stede for barna. Vi må være i dialog med barnet og barnet må oppfattes som en medspiller i arbeidet. Det er først når vi lytter til barnas tanker og handlinger at vi kan skape et meningsfylt miljø som vekker barnas lyst og nysgjerrighet.
«Rommet som den tredje pedagog»
«Rommet som den tredje pedagog» er et begrep som er hentet fra Reggio Emilia-barnehagene i Italia. Hansson (2016) skriver at rommet har en sentral rolle og at det handler om at pedagogene tar grep om og utnytter det romlige i pedagogikkens tjeneste.
Vi mener at rommet er like viktig som alt det andre pedagogiske arbeidet i barnehagen. Rommet skal inspirere til lek og utforsking med en gang de kommer inn i det. Rommet skal tale for seg, og inspirere til selvstendig undring og utforsking.
«Barn er gullgruver, det gjelder å få gullet til å skinne» – Loris Malaguzzi
Kilder:
Utdanningsdirektoratet (2017). Rammeplan for barnehagen. Hentet fra: https://www.udir.no/globalassets/filer/barnehage/rammeplan/rammeplanforbarnehagen-bokmal2017.pdf
Åberg, A. & Taguchi, H. L. (2006). Lyttende pedagogikk – etikk og demokrati i pedagogisk arbeid. Universitetsforlaget.
Hansson, H. (2016). En barnehage til begjær. Fagbokforlaget.
Barsotti, Anna (1998). Skapende kommunikasjon i Reggio Emilia. Pedagogisk Forum.
